PEIL Vekstsprint™

Vekstsprint handler om å forbedre hele kundereisen. Målet er å finne områder med potensiell vekst, og deretter utvikle eksperimenter som er lett å gjennomføre. Metoden egner seg like godt for både fysiske og digitale produkter/tjenester, og omfatter vanligvis følgende trinn:

  1. Generer ideer
  2. Organisering og prioritering
  3. Test
  4. Analyser
  5. Optimaliser
  6. Gjenta

Bakgrunn for Vekstsprint

Vekstsprint er basert på den anerkjente boka «Hacking Growth» av Sean Ellis. Arbeidsmetoden benyttes av de ledende selskapene i verden for å organisere markedsarbeidet på en moderne og effektiv måte. 

Vekst trenger ikke bare å handle om økt salg. Det kan handle om å komme inn i et marked, få flere besøk i en fysisk butikk, skape bedre brukeropplevelser på ei nettside, eller bevare kundeforholdet lengre.

Derfor er Vekstsprint nyttig for alle som jobber med produktutvikling, salg eller markedsføring.

Vekstsprint egner seg godt for?

  • Markedssjefer eller ansatte i en markedsavdeling
  • Personer som jobber med salg av produkter eller tjenester
  • Ansvarlig for å utvikle markedsplaner, eller å gjennomføre kampanjer/markedstiltak
  • Ledere som vil skape raskere vekst og framdrift sammen med teamet
  • Personer som driver med produktutvikling
  • Avdelinger som må takle kutt i budsjettene

Fokus på 3 vekstområder

Vekstsprint tar hele kundereisen i betraktning og skaper innovasjon og forbedring i alle faser. Utfallet kan bety små grep i mange kanaler, eller større grep i få, utvalgte kanaler. 

Øvelser i en Vekstsprint

Vekstsprint består av 10 øvelser som er basert på de man finner i Google Design Sprint. Hele workshopen tar 6 timer. Teamet jobber i samme rom og tar beslutninger sammen, ledet av en fasilitator. Hver person har tid og plass til å jobbe med egne ideer og tanker.

1. Ekspertintervju 

Vekstsprint starter med et ekspertintervju. I ekspertintervjuet snakker prosjektansvarlig, leder eller annen fagperson om nåsituasjonen, hva man ønsker å oppnå og hvilke utfordringer som finnes knyttet til vekst. Dette er med på å samkjøre vekstteamet og tette hull i kunnskap.

Mens eksperten snakker, noterer vekstteamet utfordringer og ideer de kommer på underveis.

2. Kart 

Kartet gir oversikt over dagens system, og hva som skjer innen erverving, aktivering og bevaring. Dette gir grunnlag for å bestemme hvilke områder som teamet skal fokusere på. Kartet handler ikke om nøyaktighet, men er et røft anslag. Fasilitator starter med å tegne opp kartet og støtter seg til teamet for å fylle inn detaljer.

3. Det som fungerer 

I denne øvelsen skal hver enkelt skrive ned hva som fungerer nå innenfor de ulike vekstområdene. Man har gjerne notert under ekspertintervjuet, eller har personlige prosjekter eller erfaringer som har gitt gode resultater. Dette skrives ned på post-it-lapper og henges opp på tavlen. Fasilitator skriver vekstområdene som kategorier øverst på tavlen.

4. Det som er vanskelig 

Nå skal teamet lage en oversikt over aktiviteter man nå gjør eller har gjort som er utfordrende innen de ulike vekstområdene. Det kan være personlige prosjekter eller erfaringer som ikke har gitt gode resultater. Fasilitator hjelper til med å fjerne duplikater, slik at man ikke får stemmer på flere utfordringer som egentlig er like.

5. Prioritering 

I denne oppgaven skal hver enkelt skal nå stemme på hvilke utfordringer som er viktigst å jobbe med, uten å diskutere. Alle kan stemme på egne post-it-lapper og man kan stemme på mer enn 1 utfordring. Det skal kun stemmes på utfordringene.

6. Omformulering 

Nå skal teamet skrive om utfordringene som har fått flest stemmer. Dette gjøres ved å skrive åpne spørsmål i «Hvordan kan vi»-format. Omformuleringen gjør at utfordringene blir løsbare, som hjelper teamet å lage en rekke løsninger i neste oppgave.

7. Løsninger uten diskusjon 

I denne øvelsen skal hver enkelt skrive løsninger basert på «Hvordan kan vi»- spørsmålene uten å diskutere. Å eliminere diskusjon i idearbeid gjør at man får en større bredde i løsningene. Det er viktig at teamet at man går for kvantitet foran kvalitet. Dette blir moderert senere med avstemming.

8. Lyndemoer 

Etter lunsj går teamet i gang med å finne inspirasjon fra andre selskaper som allerede har løst lignende utfordringer. Hver enkelt bruker PC eller telefon og finner inspirerende caser som vises til teamet. Navnet på caset og hva ideen er, noteres på en post-it og henges opp på veggen.

9. Skrive veksteksperimenter 

Etter at teamet har kartlagt utfordringer, funnet løsninger og blitt inspirert, er tiden inne for å skrive veksteksperimenter.

Veksteksperimentene bør inneholde en hypotese, to-do liste, suksesskriterier, hvem som er ansvarlig for gjennomføring og en tidsfrist. Når alle har skrevet ett eller flere eksperimenter, leses de opp for teamet og noteres ned på en post-it.

10. Prioritering

For å avgjøre hvilke eksperimenter som skal gjennomføres, brukes en enkel innsats/effekt-matrise. Dette avgjør hva som skal settes i gang, hva som er et framtidig prosjekt og hva som skal forkastes.

Intern organisering

Vekstsprint må være forankret som strategi hos ledelsen, slik at vekstgruppen har trygge rammer for å mislykkes.

En vekstgruppe bør være tverrfaglig, og typiske deltakere er teamleder/markedsfører, utvikler, designer og analytiker. Men det finnes ingen fasit. Det viktigste er å sette sammen et team som kan bidra med ulike perspektiver. 

Hold egne workshops – lei lokaler hos PEIL.

For hjelp til gjennomføring og fasilitering, ta kontakt med Trine Lise Kristiansen på e-post trine@uredd.no eller 977 44 074